Det er lit rar å komme til land hvor er snø på jorda halv parten av året. Hvor mennesker ikke snakker men for deg de synger. Du egentlig ikke prøver frostår dem. Etter noen uker mora de sier til deg: "Neste uke skal du begynne ny skole". Og du har ingenting å si. Hele uke du sitter hjemme og prøver ikke å tenke om det. Du kan ikke sove på natta og eneste du vil gjøre er å gråte. Også kommer den dagen, og du må gå på skolen. Du snakker ikke på norsk og din engelsk er ikke så bra. Du tenker bare hvordan skal du overlevde det. Du står utenfor klassen og har ingen lyst å komme inn. Til slutt lærer kommer ut og sier ti deg noe. På norsk. Fordi hun ikke viste at du er ikke norsk. Så etter 5 minutter kommer du inn til klassen. Alle ser på deg. Alt som klarer du å si er ”hei”. Og når du har sagt det du vet at de var ikke bra ide. Du husker ikke hva skjedde resten av skole dagen.
Uker som kommer etter på er også for deg som en drøm. Og du vil bare våkne. Mora spør deg hvordan det var på skolen, og du klarer ikke si henne at du prøvde hele dagen ikke gråte. Nei. Du sier til henne at det var en kjempe fint dag.
Men etter noen uker, kanskje måneder du begynner å forstå dem, og de klarer å forstå deg. Du er lit mer optimistisk. Du er ikke alene lenger fordi du møttes ny mennesker hele tiden. Du klarer å si høyt er du er glad at du kom til Norge, men av og til du vil komme tilbake til ditt hjemme land.
Hva er det som gjøre deg irriterte? Når du mangler ord og klarer ikke å si det du vil. Når du må si en ting fem ganger. Men vi menneske er som kameleoner. Vi kan tilpasse seg til alle mulig varianter av livet.
Jeg likte teksten din, Ida! Så fint å lese at du er mer optimistisk nå enn i begynnelsen. Det er lett å forstå at du hadde det vanskelig da. Du har kommet godt i gang med å lære deg språket, og jeg tror du vil klare å nå målene dine. Jeg synes du har en flott holdning til skolearbeidet ditt. Det vil hjelpe deg videre.
SvarSlettWow Ida! Dette syntes jeg var en veldig bra tekst, og jeg må si at jeg er imponert over hvor mye norsk du har lært deg! Teksten din gjør at jeg klarer å sette meg inn i hvordan det er å komme til ett helt nytt land uten noen du kjenner og med et fremmed språk, og hvor forferdelig dette kan være. Det er godt å høre at du har det bedre nå :) Synes det er veldig bra hvordan du har fått in hva du egentlig føler iforhold til hva du forteller til moren din, dette er en bra måte å fremheve dine egentlige følelser. Veldig bra avslutning med kameleoner :)
SvarSlett