Novelle "Kven sin kropp er dette"

I dag har jeg lest en novelle. <<Kven sin kropp er dette>> var skrevet av Rønnaug Kleiva. Den novellen er hentet fra samlingen Cops og andre noveller for ungdom, som kom ut i 1994. Rønnaug Kleina er en kjent norsk forfatter, dramatiker og barnebokforfatter. Hun ble født i 1951 på Sunnmøre. Kleiva er utdannet cand. mag. med lærerskole, idrett grunnfag og norsk mellomfag. Hun har også tatt forfatterstudiet i Bø. Hun debiuterte i 1985 med diktsamlingen Animasjion. Hun har siden gitt ut 22 bøker for voksen og for barn.


Novellen forteller en trist historie om unge kvinne. Jeg tror at hun er ungdomer. Hun har en rolig familie. Moren henne snakker veldig mye, men papa til henne er stille. Hovedpersonen- unge jenta- hører på de andre. Moren henes liker jobben sin og hun er gla i livet sitt. Hun sier hele tiden at dattera hennes er det beste som hun fikk fra livet. Historien foregår i forskelige sted. Først jenta dusjer seg og ser på kroppen sin. Etter på hele familien sitter sammen og drikker te fra oransje kopper. De snakker. Til slutt Mora kjører henne til sykehuset. De snakker om biler, og at alt i livet har sin pris. Til slutt av novellen jenta gikk inn til sykehuset. 


Jeg synes at novellen er ikke kronologisk. I teksten vi kan finne tilbakkeblikk og frampekk. Det er presentasjon av 3 mennesker og 3 steder hvor skjer novellen. Jeg synes at det er et høydepunkt. Avslutt av novellern kan være overraskende, men ikke for alle. Teksten er skrevet i nynorsk. Historien er skrevet i jegforteller.


Jeg synes at de var en skjempe bra historie. Jeg tror at jenta er gravid og hun vil gjore abort. Mora vil hjelpe henne som mulig hun kan. Det er en skjempe fint novelle for alle ungdomer. Ambefaler. 

Mandag 24.01.2011

Jeg synes at det var en bra dag, det var morsomt å skrive mikronovelle. Det var interessant å ble kjent med ny for meg skrivemøte.

Mikronovell. "Fortell din historie med 6 ord."

I dag skulle vi skrive mikronovell. Det er svært vanskelig og spesiell skriveform. Du må prøve å skrive en historie med seks ord. Vi må kunne lese mellom. Alle kan forstår din histore på sin egen møtte og det er interessant med det.



Jeg har laget 3 mikronoveller selv:

Ny dag. Flere muligheter. Tiden bortkastet.

To mennesker.  Big love. Skilt.

Et øyeblikk. Ulykke. Aldri smile igjen.

Fortelling

Det er lit rar å komme til land hvor er snø på jorda halv parten av året. Hvor mennesker ikke snakker men for deg de synger. Du egentlig ikke prøver frostår dem. Etter noen uker mora de sier til deg: "Neste uke skal du begynne ny skole". Og du har ingenting å si. Hele uke du sitter hjemme og prøver ikke å tenke om det. Du kan ikke sove på natta og eneste du vil gjøre er å gråte. Også kommer den dagen, og du må gå på skolen. Du snakker ikke på norsk og din engelsk er ikke så bra. Du tenker bare hvordan skal du overlevde det. Du står utenfor klassen og har ingen lyst å komme inn. Til slutt lærer kommer ut og sier ti deg noe. På norsk. Fordi hun ikke viste at du er ikke norsk. Så etter 5 minutter kommer du inn til klassen. Alle ser på deg. Alt som klarer du å si er ”hei”. Og når du har sagt det du vet at de var ikke bra ide. Du husker ikke hva skjedde resten av skole dagen.

Uker som kommer etter på er også for deg som en drøm. Og du vil bare våkne. Mora spør deg hvordan det var på skolen, og du klarer ikke si henne at du prøvde hele dagen ikke gråte. Nei. Du sier til henne at det var en kjempe fint dag.

Men etter noen uker, kanskje måneder du begynner å forstå dem, og de klarer å forstå deg. Du er lit mer optimistisk. Du er ikke alene lenger fordi du møttes ny mennesker hele tiden. Du klarer å si høyt er du er glad at du kom til Norge, men av og til du vil komme tilbake til ditt hjemme land.

Hva er det som gjøre deg irriterte? Når du mangler ord og klarer ikke å si det du vil. Når du må si en ting fem ganger. Men vi menneske er som kameleoner. Vi kan tilpasse seg til alle mulig varianter av livet.